Et startlån kan være en reddende engel i dagens boligmarked hvor de strenge kravene til egenkapital i kombinasjon med høye boligpriser. Med slike forutsetninger i bunn så sliter svært mange med å komme seg inn på boligmarkedet eller å bli værende i markedet. Med dagens boligpriser så er det helt vanlig at en helt enkel leilighet sentralt i større byer koster 2-3 millioner kroner og oppover avhengig av beliggenhet og standard. For familier som trenger litt mer plass kommer inngangsprisen på et rekkehus eller enebolig fort på 3-4 millioner kroner bare for å få et brukende hjem.
Med disse høye boligprisene og egenkapitalkrav på 15 % så nærmer man seg raskt et behov for opp mot en halv million kroner i egenkapital bare for at banken skal vurdere din lånesøknad. Problemet til de fleste førstegangsetablerere er imidlertid at de ikke har en slik oppspart egenkapital men derimot sliter med studiegjeld på tilsvarende beløp. De er med andre ord allerede en million i minus for å sette det litt på spissen. Mange får hjelp av familie som stiller sikkerhet i egen bolig og/ eller gir forskudd på arv. Det gjenstår i9midlertid svært mange førstegangsetablerere som ikke har mulighet til å få hjelp av familie til å komme seg inn på boligmarkedet og de har derfor store utfordringer når behovet for etablering melder seg. Ja, de kan leie bolig. Problemet er imidlertid at leieprisene gjerne er like høye som det koster å betjene et boliglån med renter og avdrag dog med den baksiden at det er utleier som sitter igjen med rentefradraget. De som leier blir dermed sittende med så høye boligpriser at det er lite eller ingenting igjen for å spare til egenkapittal til et fremtidig boliglån.
Det finnes heldigvis et alternativ for mange, nemlig kommunalt startlån fra kommunene i samarbeid med husbanken. Et kommunalt startlån er ment å hjelpe de svakeste i samfunnet med å få muligheten til å eie egen bolig til tross for et dårlig økonomisk utgangspunkt. Det er imidlertid en forutsetning som alltid gjelder med tildelig av startlån og det er at du alltid må sannsynliggjøre at du i utgangspunktet er i stand til å betjene lånet med en kombinasjon av de inntektene og utgiftene husstanden har utover betjening av selve startlånet.
Når du skal finansiere bolig er problemet normalt ikke å få finansiert den første delen av boliglånet på opp til 85 % av boligens verdi. Her er bankene fortsatt veldig velvillige til å gi lån så lenge du har en løsning på de resterende 15 % som er egenkapitalkravet finanstilsynet har pålagt bankene å følge som en hovedregel. Når du ikke har oppsparte midler du kan bruke til de siste 15 % av finansieringen og du heller ikke har familie som kan hjelpe så er et kommunalt startlån et glimrende alternativ for å komme inn i boligmarkedet. Du kan søke om å få finansiert hele boliglånet via et startlån men det vanligste og kanskje mest fornuftige er en kombinasjon med vanlig boligfinansiering i tradisjonell bank og kommunalt startlån som et topplån til å dekke egenkapitalkravet. Ved å gjøre det slik så legger du også grunnlaget for et langsiktig kundeforhold i den aktuelle banken noe du kan ha fordel av ved senere lånebehov.
Forhold som sykdom, stor familie eller at du er enslig forsørger er forhold som tradisjonelt er negativt ovenfor bankene når du søker lån. Når det gjelder startlån imidlertid så er dette grupper som ordningen typisk er opprettet for å hjelpe og du har dermed et helt annet utgangspunkt for å få innvilget et lån. Startlån er ikke bare ment som etableringsstøtte i forbindelse med anskaffelse av egen bolig men er også ment å hjelpe personer med å kunne bli boende i allerede eid bolig. Dette kan for eksempel være ved økonomiske problemer eller ved behov for ombygging til livsløpsstandard dersom helsemessige utfordringer krever dette for at familien skal kunne bli boende i boligen.